Oppdatering

Bon soir!
Tenkte æ sku ta ei lita oppdatering før æ går inn i studiemodus igjen, før dagan går i ett! Denna uka har æ full uka på UiT og det har vært ei helt fantastisk lærerik og tong uka så langt. Tema denna uka i "Barn med sosiale og emosjonelle vansker" har vært vold og seksuelle overgrep mot barn, og det har også vært tema på personalmøte i går. Vi har hadd to fantastiske forelesera de her dagan, Are Evang fra Barnehuset og Åse Langballe. Det e jo ikkje ett enkelt tema å jobbe med, men det e helt nødvendig og det glede mæ at det har blidd mye større fokus på det i de siste åran. Nu som æ e på masternivå ser æ kor utrulig liten del av førskolelærerutdanninga som e via til barn i sorg og krise. Bare det at det kurset som vi fikk om seksuelle overgrep va plassert samme dag som Bachelor oppgaven vårs sku leveres. Det blir før domt å gå glipp av det viktigste temaet før å levere den viktigste oppgaven i hele studiet. I tillegg til at det kom i slutten av tredje år, når nån allerede har vært med på å avdekke overgrep. Vi har ikkje råd til å ikkje ha kompetanse på det området når vi skal jobbe med barn, før konsekvensan av våres mangla e helt kritisk. Selv om hver eneste detalj man får vite om det mest utenkelige e helt grusom, så e det enda verre å tenke på at de her tingan får fortsette vest ikkje vi evne å se de ongan det gjell. Hver eneste dag e det et nytt tilfelle i avisen, i dag så æ et lite håp da det sto at mann fikk enn strengere straff enn det som va ettersport. Men det hele viste sæ å være en dårlig spøk da mann fikk 1 års betinga fengsel før gjentatte overgrep mot tre jente under seksuell lavalder. Straffelovan våres sende ut signala om ka slags verdia som e viktigst før oss. Ka sir det da når en godt voksen mann får 1 år før gjentatte overgrep mot flere barn, mens en anna får 10 år før å ha stjelt penga? Overgripern får et friår i norsk fengsel som i sæ sjøl e en spøk, og barna får livet sitt ødelagt og kan telle dagan til dæm kan møte overgriperen på gata.. Som dåkker kanskje skjønne e æ så inne i det akkurat nu at tankan bare surre over alt, og man blir frustrert, lei, oppgidd og sint. Også vil man bare tilbake på jobb før å i hvertfall sørge før at ingen onga på di ega avdeling skal gå usett og uhørt..